Fritt etter 'Signature in the cell' kap 19: ID og vitenskapskrav

(S.C.Meyer; Harper One)

I Kina er det som kjent ikke lov å protestere mot de styrende (noe 2 millioner overvåkere understreker), men Darwin kan en kritisere så mye en orker (i det minste nå). I USA er det omvendt: en kan kritisere, ja lamme de styrende (i det minste nå), men Darwin kan en ikke protestere ustraffet mot, i hvert fall i skoleverket: I 2005 vedtok en lokal domstol (i Dover, Pensylvania ved dommer John E. Jones) at skolen ikke kunne fortelle sine biologi studenter om en bok i skolebiblioteket som omtalte Intelligent Design (ID). Grunnen var, kort fortalt, at ID ikke var en strengt materialistisk vitenskap, som kun søkte naturlige årsaker. Det skjedde på bakgrunn av et brev fra ACLU (American Civil Liberties Union), som sto for et ofte brukt kriterium på vitenskap.

I det hele er det ofte den skjebne ID møter, enten ute blant folk eller i vitenskapelige organer. (eks: Dean Kenyon mistet først jobben i 1993 p.g.a. ID, men fikk den tilbake mot biologi-kollegers stemmer). Folk diskuterer ikke hvorvidt den spesifikke informasjonen i DNA kan bli til på tilfeldig vis, eller at konkurrerende materialistiske teorier ikke har kunnet forklare DNA. Heller ikke at ID fyller kravene til en historisk metode, der den framstår som den beste forklaring på bevisene. Intelligens er i denne boken (kap.8-14) påvist å være den eneste årsakstilstrekkelige kandidaten. Dermed kan en i historiske vitenskaper slutte bakover fra effekten (biologisk liv) til at årsaken (intelligens) på en eller annen måte må ha vært til stede. Dette gjøres stadig vekk, i forbindelse med f.eks. hulemalerier etc. Men så snart en kan lukte noen metafysiske implikasjoner ved metoden, kommer det opp at ID ikke holder seg til naturlige årsaker. At en vurderer ved hjelp av nøytrale metafysiske kriterier, som f.eks. årsakstilstrekkelighet, ser ikke ut til å hjelpe. Det er konsekvensen en misliker..

Definisjons-kriterier

En definisjon av vitenskap forteller ikke noe om forklaringsevne eller hvor godt en teori forklarer aktuelle fakta. Det er snakk om hvordan en klassifiserer teorier, som vitenskap, filosofi, historisk eller religiøse sådanne. Så på et nivå er definisjon av vitenskap ikke mer enn et semantisk spørsmål. Imidlertid er det av prinsipiell betydning hvorvidt en teori kan regnes som vitenskap. Mange mennesker har unngått ID siden den ikke holder seg kun til materialistiske årsaker. Men vitenskapelig metode skal i prinsippet være åpen for sannheten, uansett hva den måtte være.

Hvem er så de rette til å avgjøre hvorvidt en teori er vitenskap eller ikke. I hvert fall ikke dommere uten kjennskap til hva saken gjelder. Det er mer naturlig at historikere og vitenskapsfilosofer avgjør dette. De ser tross alt mer helheten, ikke bare 'sitt lille hjørne'. Men de er ikke enige. De har forsøkt bestemme hva som er vitenskap ut fra hvilke metoder retningen brukte. Men der begynte også problemene: Vitenskapsmenn brukte ulike metoder etter hvilken type vitenskap det var. Noen vitenskaper bruker laboratorie eksperimenter, andre ikke. Noen kategoriserer naturlige objekter, andre søker å oppdage naturlover. Noen forsøker formulere årsaksforklaringer, noen prøver rekonstruere fortidige begivenheter, mens andre konstruerer modeller. Noen forklarer generelle fenomen ved hjelp av lovmessigheter, mens andre studerer spesfikke begivenheter og søker forklare dem ved hjelp av årsaks-kriterier.

Noen tester sine teorier ved å gjøre forutsigelser, andre ved å bekrefte sin forklaringsevne, eller begge deler. Noen bruker direkte verifikasjon, andre mer indirekte former for dette. Noen metoder tester teorier i isolasjon, andre tester konkurrerende alternativer mot hverandre. Noen vitenskaper studererer bare direkte observerbare forhold, mens andre gjør slutninger om ting som ikke kan observeres. Noen vitenskaper argumenterer induktivt, andre deduktivt og noen abduktivt (retrospektivt) andre alle tre. Noen bruker hypotetiske-deduktiv metode mens andre metoden med multiple konkurrerende hypoteser..
Denne ulikheten har gjort det meget vanskelig, faktisk satt en stopper for, forsøket på å finne ett sammenhengende sett av kriterier for å avgjøre hva som er vitenskap. Vitenskapsfilosofer har i årevis nå snakket om det futile i å anvende ett sett av demarkasjonskriterier for å avgjøre hva vitenskap er. Når det slik mangler en felles definisjon alle er enige om, hvordan kan en forholde seg til denne debatten? Det er imidlertid mulig å spesifisere metodologien til ulike typer vitenskaper.

Metodologien knyttet til å søke forklaring på livets opphav, er tilknyttet det å søke forklaringer på spesielle begivenheter i fortiden, kalles gjerne historiske vitenskaper. Slutningen til design bygger på en nøye fulgt logiske og metodiske retningslinjer for denne disiplinen. Dette er omhandlet i kap 15 (På leit etter forklaring..) Det er flere grunner for å betrakte ID som en historisk vitenskapelig metode:

1) ID's sak er grunnlagt på empiriske bevis

Kompleks, spesifikk informasjon i cellens DNA, samt i form av integrerte nettverk og komplekse informassjonssystem innenfor cellen er slike kjennetegn. Andre kjennetegn er f.eks. fininnstillingen i naturen. Siden vitenskap vanligvis betegne som en aktivitet i hvilken en utvikler teorier for å forklare observasjoner i naturen, så skulle den empiriske observasjonsbasisen være i orden for ID sitt vedkommende.

2) ID-advokater benytter etablerte vitenskapelige metoder

ID følger to separate metoder for å resonere vitenskapelig. Begge metodene etablerer kriterier for når observerte kjennetegn støtter en hypotese. I kap 15 (På leit etter forklaring..) brukte vi primært metoden om multiple konkurrerende hypoteser. Det er en standard metode i flere vel-etablerte vitenskapelige disipliner. I tillegg er det etablert en metode beskrevet i 'The Design Inference' m.fl. bøker av W. Dembski. Dette er en rigorøs, systematisk, bevisbasert metode for å oppdage effektene av intelligens. (Interesserte, matematisk orienterte mennesker henvises til den).

3) ID er en testbar teori

Mange hevder uten videre at det ikke går an å teste gyldigheten til ID. Det er mulig, men testingen henger sammen med hvordan denne type historiske vitenskaper arbeider. ID er testbar ved å sammenlikne forklaringskraften i den med metoder som kun søker materialistiske forklaringer. Darwin brukte denne metoden i 'Origin of Species'. At ID bedre enn sine konkurrenter kan forklare cellens komplekse informasjon og informasjonssystem, viser at den har bestått en viktig test. Testen gjelder mot vår kunnskap om årsak og virkning i verden. Årsakstilstrekkelige forklaringer gir bedre forklaringer enn de som ikke gir forklaring. Her brukes erfaringsbaserte kriterier i hvilke metoder en skal teste, velge eller sile ut, ut fra sin erfarte årsakskraft.

ID kommer med krav om fortidige årsaker, noe som gjør den testbar mot vår kunnskap om årsak og virkning. Vi trakk fram at intelligente årsaker er den eneste kjente årsak til at kompleks, spesifikk informasjon oppstår. Siden det er den eneste kjente årsaken, kan vi slutte ut fra effekten (biologisk liv), at den må ha vært til stede ved livet opprinnelse. Den står dermed som beste (nåværende) forklaring på DNA-gåten. I tillegg kan historiske vitenskaper noen ganger komme med skillende uttalelser om hva vi kan vente å finne i verden. En slik uttalelse gjelder hvorvidt DNA i hovedsak utøver funksjoner eller ikke. Mens det lenge var et evolusjonistisk glansnummer ('evolusjon i hullene') at junk-DNA utgjorde storparten, mens en i følge ID forventet at det aller meste ville ha funksjoner. Denne forutsigelsen er nå bekreftet.

Tidligere ansette 'ubrukelige' ikke-protein kodende regioner av genomet utfører en rekke helt nødvendige oppgaver. Disse funksjonene går på:
1. regulere DNA-replikasjon (27). 2) regulere transkripsjon/-koding(28) 3) markere steder for programmerte rearrangement av genetisk materiale (29). 4) påvirke helt nødvendig tre-dimensjonal folding og vedlikehold av kromosomer(30) 5) kontrollere interaksjon mellom kromosomer og kjernemembran og matrix (31). 6)kontrollere RNA prosessering -editering og spleising(32) 7) Modulasjon (i telekommunikasjon gjelder det den del av et kommunikasjonssystem som omformer informasjon til et informasjonsbærende signal, egnet til overføring via et kommunikasjonsmedium . I cellen dreier det seg om oversetting via m-DNA og t-DNA i forhold til RNA (33). 8) regulerer embryo-utvikling (34) 9) reparere DNA (35) 10) hjelp til immunforsvar eller sykdomsbekjempelse (36). Det ikke-protein kodende del av genomet fungerer mye likt et operativsystem i en PC og kan styre flere operasjoner simultant(37).

4) ID eksemplifiserer historisk vitenskapelig metode

ID gir et godt eksempel på nøkkel-kjennetegnene på historisk vitenskapelig metode: 
Den har A) et konkret historisk mål: ID har som mål å besvare spørsmål om hvordan bestemte kjennetegn i verden ble til. Den adresserer engangsbegivenheter i motsetning til å adressere generelle fenomen og deres evt. lovmessigheter. 
B) Den har en bestemt måte å utføre slutninger på
En benytter abduktiv (en retrospektiv) metode. En forsøker slutte seg til historien ut fra dens resultater. Ut fra et grunnlag om at en har funnet fram til eneste årsakstilstrekkelig årsak til kompleks, spesifikk informasjon, kan en ut fra denne slutte tilbake til en intelligens. 
C) Den har en bestemt type forklaring
Historiske vitenskaper tilbyr årsaksforklaringer til bestemte begivenheter, ikke loviske beskrivelser eller teorier for generelle typer fenomener. ID involverer handling fra intelligente agenter, som konseptualiserer disse som kausale (årsaksbestemte) begivenheter. ID trekker fram fortidige årsaksrekker for å forklare opphavet til kjennetegnet som skal forklares. Det gjelder også f.eks. framgangsmåten til kjemisk evolusjon.
D) Bruk av metoden med flere konkurrerende hypoteser
Historiske vitenskapsmenn sammenligner konkurrerende hypoteser ved å sammenligne deres forklaringskraft. Se igjen kap 15 ('Men gir det forklaring').
Disse trekkene utgjør hovedkjennetegn på historisk vitenskapelig metode, og brukes aktivt av ID. Det er også en grunn til å anse den som vitenskapelig.

5) ID adresserer et spesifikt spørsmål i biologien

Spørsmålet som adreseres kan uttrykkes som: Hvordan oppsto kjennetegn på design i levende organismer? Evolusjonsteorien fra Darwin av har forsøkt undertrykke disse kjennetegnene som 'illusjoner' (kun tilsynelatende design). Deres hypotese: 'Uttrykket av design i biologien kommer ikke fra aktuell design'. Denne har lenge vært betraktet som en vitenskapelig hypotese. Men hva er status på den motsatte påstanden: 'Uttrykket av design i biologien kommer fra aktuell design'. Negasjonen til en påstand, gjør den ikke til en annen type påstand. Det er bare et annet svar på samme hypotese/påstand. Hvis én av disse hypotesene er vitenskapelig, ville det være rart om ikke den andre også var det!
6) ID er støttet av allmenn (peer-reviewed) vitenskapelig litteratur.
Først må bemerkes at dette kan fungerer som en hindrer for all ny innovativ virksomhet i vitenskapen. Ingen vil være de første som tar inn noe, dersom det ikke er tatt inn i andre sammenhenger tidligere. Det blir noe á la: 'du må ikke gå lenger ut i vannet enn til knærne, før du kan svømme'. Eller 'søker nyutdannede med erfaring'. For ordens skyld presiseres at ID har hatt inne vitenskapelige artikler f.eks av denne boksen forfatter, men at de ofte er fulgt av kritikk mot redaktøren som tok det inn. Senere er Darwins Black Box (M. Behe) og Design Inference (W.Demski) tatt inn som peer-reviewed stoff. Så hvis dette er et krav på vitenskap, så er det oppfylt.

En annen sak er at kritikere ennå ikke finner ID som tilstrekkelig moden eller anerkjent, men en kan slutte at når kritikere påstår at noe ikke skulle vært publisert, fordi det er 'uvtitenskapelig' så kan noen få kalde føtter. En får igjen en sirkelslutning her: En bør ikke ta inn artikler fordi 'peer-reviewed' arikler ikke er publisert, og inntatte artikler skulle ikke vært publisert fordi de er 'uvitenskapelige' (utfra kritikernes vurdering). Selv om en slik faglig gjennomgang kan avsløre feil og umodne teorier, så har det hendt flere ganger før i vitenskapens historie at nye teorier er blitt avvist til fordel for de eldre, selv om de nye gir bedre forklaringer på aktuelle spørsmål.

Konklusjon

Vitenskapen har tradisjonelt vært åpen for ny kunnskap og villig til å endre sine nåværende hypoteser, om bedre forklaringer dukker opp. En historisk vitenskapsmann som søker den beste forklaring på fakta i verden, skulle ikke avvise en hypotese fordi den kan ha metafysiske implikasjoner. Det gjelder særlig så lenge kun metafysisk nøytrale kriterier (årsaks-tilstrekkelighet, forklaringsevne etc) benyttes for å evaluere konkurrerende hypoteser. Darwinismen innebar en mulig utelukkelse av metafysiske årsaker da den kom. Men igjen: negasjonen av en påstanden gjør ikke at den hører til en annen kategori (i forhold til vitenskap). Det er 'bare' det at den peker i motsatt retning.
Kommer tilbake med et siste kap. om hvorvidt ID møter krav til observerbarhet, testbarhet og hvilke krav til vitenskap det oppfyllet.

Kilder:

Bridgman, "Reflections of a Physicist, s.535

Jones, Kitzmiller et al. v. Dover Area School Board.

Laudan, "The Demise of the Demarcation Problem"; "Science at the Bar -Causes for Concern"

Meyer, "Laws, Causes and Facts."

Miller, "Only a Theory", s87.

Ruse, Darwinism, s.21, 23

Ruse, Darwinism Defended, s.59.

Ruse, Monad to Man, s.511-517

Quinn, "The Philosopher of Science as Expert Witness."

Om ikke-protein kodende DNA:

27. von Sternberg og Shaphiro, "How Repeated Retroelemens Format Genome Function."

28. Han, Zsak og Bocke, "Transcriptional Disruption by the L1 Retrotransposon"

29. Green, "The Role of Translocation and Selection"; Figueiredo et al,

30. Henikoff, Ahmad og Malik, "The Centromere Paradox"

31. Jordan et al. "Origin of at Substantial Fraction"

32. Chen et al, "Alu Element-Mediated Gene Silencing"

33. McKenzie et al, "The Two Small Introns of the Drosophila Affinidisjuncta Adh Gen"

34. Dunlap et al, "Endogenous Retroviruses"

35. Morrish et al. "DNA Repair Mediated"

37. Goh et al, "A Newly Discovered Human Alpha Globin Gene"

 

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund